Jábmeáhkká er dødens gudinne i samisk mytologi, knyttet til dødsriket Jábmiidáibmu og overgangen mellom de levendes og de dødes verden.
I dette verket fremstilles hun ikke som ond, men som en stille og uunngåelig kraft. Jábmeáhkká representerer grensen mellom liv og død, det ukjente som venter på den andre siden, og roen som følger når livet tar slutt.