Ma II fortsetter der det første verket slipper.
Den blågrønne flaten er den samme, men balansen er forskjøvet. Skyen ligger lavere, og i det åpne rommet finnes et par små detaljer som kanskje ikke oppdages med én gang.
Også her handler ma (間) om det som finnes mellom elementene. Om avstand, stillhet og rommet som oppstår når ikke alt krever oppmerksomhet.
De to verkene kan leses sammen, men trenger ikke forklare hverandre.