Dette verket utforsker hvordan hjernen tolker farger, selv når de ikke er til stede. Ved å fremheve grønne øyne og varme fregner skapes en forventning om rødt hår, uten at håret faktisk er fargelagt. Betrakteren fullfører bildet i sitt eget hode.
Verket er en studie i hvordan små visuelle signaler kan påvirke opplevelsen av et motiv. Fargene finnes ikke på papiret, men i samspillet mellom motivet og den som ser. Det som ved første øyekast virker ufullstendig, viser seg å være en invitasjon til å la fantasien gjøre resten.
På den måten handler tegningen like mye om persepsjon som om portrettet selv – om hvordan vi ser, tolker og fyller tomrom med erfaringer og forventninger. Nakne blyantstreker blir til et rødhåret portrett, uten at den røde fargen noen gang trenger å eksistere.