Artess har fått nytt uttrykk, men den største endringen begynte egentlig hos meg. Etter mange år med realisme, detaljarbeid, illustrasjon og ganske mange kreative sidespor har jeg begynt å se en tydeligere retning i kunsten min. Nå får den endelig mer plass.
Jeg har aldri vært spesielt god på å velge én ting.
Gjennom årene har jeg jobbet med hyperrealisme, portretter, blyant, kull, maling, illustrasjon, bøker, design og en del prosjekter som sannsynligvis startet fordi jeg tenkte «det der kan jeg sikkert lære meg». Det har også dratt meg inn i tung markedsføring, digitalt design, forretningsutvikling, webdesign og en hel haug med andre prosjekter.
Det kan høres ganske sprikende ut.
Men da jeg nylig begynte å gå gjennom gamle verk, skisser og prosjekter, oppdaget jeg at det finnes en langt tydeligere rød tråd enn jeg har vært klar over. Håndverket har alltid vært der. Fascinasjonen for detaljer, presisjon og hvor langt en teknikk kan presses.
Men historiene ville bli fortalt.
Mytologi, folketro, symbolikk og etter hvert min egen samiske og nordiske kulturarv har dukket opp igjen og igjen. Forskjellen er at jeg nå har lyst til å slutte å behandle dette som interessante sidespor.
Jeg vil se hvor langt det kan tas.
Og det er egentlig derfor Artess ser annerledes ut. Nettsiden har ikke fått en ny retning. Den har bare måttet ta igjen min.
Håndverket har alltid vært der
Jeg har et litt anstrengt forhold til «godt nok».
Hvis noe nesten ser riktig ut, ser jeg som regel først det som ikke gjør det. En overgang som er for hard. Et uttrykk som bommer. Et lys som ikke oppfører seg. Eller pelsstrå nummer 4 783 som åpenbart har valgt feil retning.
Det er sannsynligvis en av grunnene til at realismen fikk så stor plass i kunsten min.
Ikke fordi målet alltid har vært å kopiere virkeligheten mest mulig perfekt, men fordi teknikken gir motstand. Virkeligheten er ironisk uperfekt. Den krever observasjon, presisjon og tålmodighet, og det finnes nesten alltid et nytt nivå å strekke seg etter.
Gjennom årene har det ført til hyperrealistiske portretter, dyr, store blyantarbeider, malerier, illustrasjoner og oppdrag langt utenfor Norge. Materialene har variert ganske kraftig. Trangen til å finne ut «hvor langt kan dette tas?» har vært betydelig mer stabil.
Det er fortsatt en viktig del av kunsten min.
Men etter hvert har et annet spørsmål blitt mer interessant enn hvor godt kan jeg lage dette?
Hva vil jeg egentlig bruke det til?
Når historiene tar mer plass
Teknikk kan holde meg opptatt veldig lenge. Men på et tidspunkt holder det ikke at noe er vanskelig å lage. Det må være interessant å lage også.
Mytologi og folketro har sneket seg inn i arbeidene mine lenge. Nå får særlig den samiske kulturarven større plass. Den finnes i min egen familiehistorie, men har ikke vært en selvfølgelig del av det jeg vokste opp med. Å ha sameskaller på føttene som barn, betyr ikke at du vokser opp med samisk som en del av din identitet. Den kan faktisk gjøre det mer fragmentert. Men det gjør den kanskje enda mer interessant å utforske?
Ikke som historiske gjengivelser av en verden som var, men som historier som fortsatt kan utvikle seg.
Hvor er Stállo, den sterke, men litt dumme kjempen i 2026? Hvordan ser en noaide ut uten å bli en generisk «sjaman»? Hva skjer når gamle forestillinger får et moderne visuelt språk?
Noen av de første forsøkene er bare 6,4 × 8,9 centimeter store.
Et helt univers på 6,4 × 8,9 cm
Det viser seg at store historier ikke trenger spesielt mye papir.
ACEO er originale kunstverk på størrelse med et klassisk samlekort. Den første serien fra Artess tar utgangspunkt i samisk mytologi og lar én skikkelse eller forestilling få hovedrollen på hvert kort. Tenk samlekort fra Pokémon og fotball.
Noaiden. Stállo. Ulda. Sáráhkká. Máttaráhkká. Ti motiver i første serie, alle tegnet for hånd og alle unike.
Det lille formatet tvinger frem noe annet enn de store detaljarbeidene mine. Færre elementer. Tydeligere uttrykk. Fortsatt nok detaljer til at jeg kan gjøre livet vanskelig for meg selv.
Og dette er bare første serie.
Fra ferdig verk til alt som skjer før
Et ferdig verk forteller bare deler av historien. Derfor skal mer av det som skjer før signaturen havner på papiret få plass.
I From the studio kommer prosesser, skisser, research, teknikker og prosjekter mens de fortsatt er under arbeid. Også feilsporene, for de har en irriterende tendens til å være ganske lærerike.
Her skal det være mulig å oppdage både hvordan et verk blir til og hva som ligger bak motivet. Litt mindre «her er et ferdig bilde», og litt mer «se hva som skjer hvis vi prøver dette».
Det store forsvinner ikke
En ny retning betyr ikke at hyperrealismen, portrettene og de store detaljarbeidene blir borte.
De er fortsatt en viktig del av kunsten min. Forskjellen er at teknikken ikke lenger trenger å være hele poenget.
Noen verk skal fortsatt handle om observasjon, lys, uttrykk og hvor langt realismen kan presses. Andre kan bruke det samme håndverket til å gi form til noe som aldri har stått foran et kamera.
Det ene trenger ikke erstatte det andre.
Det gir bare flere ting å lage.
Kunst som faktisk kan bli med hjem
Det er fint å se kunst på skjerm. Men det er tross alt ikke der den er ment å ende opp. Derfor får tilgjengelige verk en tydeligere plass på Artess. Originaler først, etter hvert også kunsttrykk, ACEO-kort og bøker.
Ikke alt kommer samtidig. Ting får bli ferdige før de blir lansert, en overraskende radikal idé på internett.
Målet er heller ikke å bygge en enorm nettbutikk. Det skal bare bli enklere å finne kunsten som er tilgjengelig, og kanskje oppdage noe man faktisk har lyst til å leve med.
Artess måtte bare henge med
Alt dette startet egentlig med en ny nettside. Det endte med en ganske grundig gjennomgang av hva jeg lager, hva jeg vil lage mer av og hva Artess skal brukes til fremover.
Konklusjonen er heldigvis ikke en femårsplan.
Det blir mer kunst. Mer håndverk. Flere historier å grave i, flere eksperimenter og sannsynligvis noen ideer som viser seg å være betydelig bedre i hodet enn på papiret.
Artess er fortsatt bare stedet det hele samles.
Det interessante er hva som skjer videre.
Er jeg i Mongolia om et par år? Jeg ble spurt. Jeg forteller mer om dette også…